
Som nokre kanskje har fått med seg er eg svært svak for flotte fotobøker, i fjor haust kom det ut ei bok som eg med ein gong visste at eg måtte ha –
Magnum Stories. I går fekk eg endeleg somla meg til å kjøpe den, no venter eg berre på at den skal ta turen over dammen (halv pris hjå Amazon i forhold til Norli). Vart litt riven med og kjøpte to andre (dyre) fotobøker i tillegg – botsøvelse neste.
Fekk elles laga ein god del kontaktkopiar i går, har no kontaktkopiar av alle filmane mine – ein god følelse.
Kom over denne fotobloggen i går, vel verd ei vitjing.

Dei siste fjorten dagane har eg sett livet passere i sakte film, nærare bestemt, filmen «Ein langvarig forkjølelse» (hovudrolleinnehavar kjend frå «Den fabelaktige reisa til Ã…mli frå Montmartre»), ein riktig snørrig film var det.
I dag skal vi elles snakke litt om sjangeren kontemporær R&B. Først litt ikkje-så-kjekke nyhende. Ungpikeidolet og Prestesonen D’Angelo – som mellom sit-upsane rakk å spele inn dei flott-flotte platene Brown Sugar og Voodoo – har begynt å knarke og blir meir og meir spritpløsete for kvar gong han blir hanka inn av überpolizeikommisärane, med andre ord – ikkje noko nytt album på veg. Dei to båskameratane til D’Angelo, John Legend og Raphael Saadiq har gjort det noko kvassare i det siste ved å sleppe godplatene «Get lifted» og «As Ray-Ray»- fellesnemnar er mellom anna gjesting av Snoop Dogg (som alltid). Raphael har òg med seg folka frå gamlebanda sine, Lucy Pearl og Tony! Toni! Tone! og det drar jo opp. Beggje platene ligg i filarkivet på paraply for dei som er slik inklinert).
Til slutt, det blir kviskra om at Portishead jobbar med eit nytt album, berre ni år etter det førre, trur eg gler meg litt – synes i alle fall at Beth Gibbons gjorde det skapeleg på samarbeidsplata ho spelte inn med Rustin’ Man for nokre år sidan, så eg reknar med at dei framleis kan levere.

Internettelefoni er ein fin ting. Gratis og god lyd. Last ned på
skype.com

For tankeeksperimentets skuld, reint hypotetisk, kva vil ein gå glipp av om ein er influensasjuk nokre dagar? Her følgjer ei kort liste:
- Tre dagar med godt betalt BUPA-jobbing
- Semesterets første store psyk.fest
- Ludus
- Psykoanalyseforelesingar holdt av mann på 1,50 med namn Binder
- Obligatorisk personlegdomstest (MMPI-2), med stipendiat Saus
- Gratis flytur Bergen-Oslo-Bergen
- Treffe kjærasten sin
- Ta del på landmøtet til PsychAid i Oslo
- Snø i Bergen med tilhøyrande aking frå Fløyen
Så, kva vinn ein så på å vere sjuk?
- Ein får lært seg det som er å vite om russisk optikk
- Lærer å setje pris på Kleenex med balsam(!)
- Får sett til livs to flasker solbærsirup
- Begynner å by på obskure kamera på ebay
Eg skal ikkje komme med nokon verdivurdering av desse opplevingane, men om ein tek ei kort oppteljing vil ein nok finne ut at det kan sjå meir forlokkande ut å vere ved god helse. Kven skulle trudd?

…jamfør Nora Brockstedt. Eg har med andre ord høyrt på NRK Sogn og Fjordane, innimellom trekkspelmusikken fekk dei intervjua Norvald «NoNickName» Nøringset om eit eller anna kunstverk – han rakk å seie: «Spennande og interessant», «Kjempekjekt og kjempespennande» i løpet av dei første to setningane. Mykje det same som foreldre seier om dei sløydtinga ungane kjem heim med.